Bildet!
   

Hvordan ta "det gode bildet"? Dette er noen råd og triks samlet opp fra nett, bøker og egne erfaringer. Noen tips virker litt merkelige, noen virker umiddelbart riktige, andre mer tvilsomme. Bruk dem om du vil! Det er også viktig å være klar over at det ikke finnes absolutter og absolutte sannheter. Med andre ord kan noen av elementene i denne artikkelen virke bastante og alt for konkrete. Det er ikke tilsiktet. Tenkt på alle elementene som noe med en intensitet på en skala fra 0 - 10 og velg nivået for det bildet du er i ferd med å ta.


Bakgrunn
Det er kan hende pussig og kan virke merkelig å starte med bakgrunnen, men det er faktisk bakgrunnen som normalt gjør et bilde! Tesen kan lett testes ut ved å gjøre en totalbeskjæring. Som nevnt lengre ned i artikkelen er det viktig å gå så nær som mulig for å tydeliggjøre hovedmotivet, men det er en grense. Dette gjelder for de aller fleste bilder, til og med portretter der det eneste som egentlig "må" være i fokus er øynene, men bare øynene er vel egentlig best egnet for en øyenlegekongress?

Dersom vi aksepterer at bakgrunnen, eller bildets total inntrykk sett på langt hold er viktig, hvordan bør den så være?

Her er det umulig å gi et konkret svar som gjelder for alle bilder. Imidlertid må man ta stilling til noen enkle spørsmål:

  • Skal bakgrunnen være fjern eller nær?
  • Skal den være uskarp eller skarp?
  • Skal den fungere som en kontrast eller som en sammenfallende eller konkluderende enhet?
  • Den må i det minste ikke ødelegge - den berømte blomsten over hodet..



Layout
Dette begrepet er vanskelig å oversette, men handler om struktur, sammenstilling og posisjonering av elementer i bildet som totalt sett griper en betrakter - eller ikke gjør det. Pussig nok er den kanskje beste måten å vurdere en layout å betrakte et bilde fra avstand eller mysende. Med andre ord det som kjennetegner et godt bilde er at bildets struktur trekker til seg oppmerksomhet uten at detaljer forvirrer eller er synlige. Totalt sett er det antagelig layout som er viktigst for å skape et godt bilde.

Som regel er i det minste grunnen til at et bilde ikke vurderes som godt mangel på layout eller struktur. Dersom billedelementer er satt sammen og stablet oppå hverandre uten system eller klare linjer vil normalt bildet ikke oppfattes som godt.

Denne prosessen handler ikke om å kjenne igjen eller å avfotografere elementer i bildet, men å plassere sirkler eller firkanter der det passer å ha sirkler eller firkanter.

Antagelig er dette en genetisk rest av menneskers ønke om orden eller i det minste muligheter til å "se" det hele og finne et mønster eller fornuft. EN følge av dette er også at et godt bilde ikke har mange elementer som kriger om oppmerksomhet.

 
Komposisjon
Komposisjonsprosessen er en annen enn fotograferingsprosessen. Å komponere er å prioritere, å prioritere er å si nei til ting. Denne prosessen inneholder ikke diskusjoner om skarphet eller detaljer, igjen kan det være smart å myse eller ta av seg brillene....Med andre ord inneholder komponeringsprosessen vurderinger som:

  • Er disse elementene viktige bidrag til bildet?
  • Har bildet de store grove trekkene korrekt?
  • Må jeg flytte meg frem/tilbake eller høyre/venstre?
  • Anerkjente layout prinsipper som gjerne kan brukes er
  • Det gylne snitt, gitt av fibonacci tallet, eller det gylne snitt, oppdaget av Leonardo Fibonacci f. 1175. Fibonacci tallet fremkommer som to tall i Fibonacci rekken delt på hverandre. Fibonacci rekkern er tallene 0,1,1,2,3,5,8,13,21,34,55,,,. Altså neste tall er summen av de to foregående etter startup, 0 og 1.
  • Diagonaler - ofte vil en bærende diagonal i bildet kunne oppfattes som et godt strukturelement
  • 9 delingen betyr å dele opp bildet i ni deler, tre horisontale og tre vertikale linjer plassert med lik avstand. Krysningspunktene for disse linjene øverst til venstre i bildet regnes som et godt sted å plassere noe som representerer det sentrale objektet i bildet.

En fantastisk, nesten perfekt fibonacci basert rose.

Det primære forslaget og trikset er å gå nærmere - dette er et almengyldig forslag som alltid er viktig å forholde seg til. Å gå nærmere er et folkeig uttrykk for å prioritere..



Hvordan ser vi?
Når et bilde betraktes er det viktig å reflektere over hvordan øyet og hjernen arbeider.

Hva som tiltrekker seg oppmerksomhet:

  • Lyse felter
  • Kontraster
  • Farger
  • Senter - vær svært forsiktig med å la noe "stikke ut" av bildet - det distraherer og trekker blikket vekk fra bildet og ut.



Hva øyet ikke ser:

  • Mørke områder
  • Områder med lite kontrast
  • Billedkanter dersom vi ikke blir provosert til å se der.


Utover dette fungerer øyne som kontinuerlig søkende og vil bygge opp et imaginært bilde i hodet som på mange måter er fasiten av komposisjonen. Dersom dette lar seg bygge, dersom det lar seg avgrense, dersom det er "ordentlig" i struktur vil vi kanskje se etter noe mer - spenning og detaljer.


Manipulert lys og mørke

Dersom de foregående punkter er akseptert som riktige kommer etterfylling av farge, utvisking eller annen form for manipulering av bildet inn. Trikset med vignettering er noe som har berget svært mange gamle bilder. Naturlig lystap ut mot kantene sender blikket inn mot bildet helt naturlig!


Beskjæring eller fjerning av elementer i bildet

På samme måter som elementer kan reduseres i styrke eller forsterker for den saks skyld kommer etter dette mulighetene til å fjerne helt eller legge til elementer gjennom billedmanipulasjon. Enkle metoder lar oss fjerne, flytte eller rett og slett legge inn elementer fra andre bilder eller andre steder i bildet. I utgangspunktet er det en god ide å analysere bildet for å finne elementer eller detaljer som ikke bidrar overhodet. Dette er igjen en variant av at prioritering betyr å ta vekk, ikke lage lengre linjer for første og andre prioritet. Elementer som ikke er med - fjernes.


Smell!

Etter disse prosessene burde vi stå med et riktig bilde som trenger "noe" for å komme videre. Dette kan være totalt uventede elementer, ellementer som ikke hører hjemme i bildet eller elementer som fanger blikket utover det sentrale motivet og hever bildet. Dette kan være en uventet tekst, en uventet figur eller lignende.



Farger

Farger er magisk. Ikke kun fordi de danner kontraster etc. men fordi de intuitivt på en betrakter har spesielle egenskaper.

  • Varme farger tenderer til å komme forover i bildet. Dette er typisk farger som rødt, oransje, gult og oker.
  • Kalde farger som typisk grønt, blått og fiolett tenderer til å forsvinne bakover i bildet.

Basert på dette skulle et bilde med noe rødt i forgrunnen og blått/grønt i bakgrunnen gi tredimensjonal effekt - kjenner vi det fra de gamle cowboy filmene? Orange på blå bakgrunn beveger det orange forover, rødt på blå bakgrunn trekker det røde mot deg - magisk.

Balansering av farger er lett - elementer med to hovedfarger diamentralt på fargesirkelen gir et harmonisk bilde dersom det er to farger. Tre farger plassert med 120 graders avstand på fargesirkelen likeså. Varme farger gir oss varme følelser, kalde farger beroliger....

Og spekteret på "riktig" måte


Belysning

Belysning er et eget kapittel. Problemet med belysning er at brikkens dynamiske område er betydelig mindre enn komboen hjerne øyne live. Dette betyr i praksis at hårfine lysforskjeller som du synes du ser live kan bety store kontraster og medfølgende støyroblemer på et bilde. Nøkkelen er at dersom du spiller med lys - skjær tynne skiver!

Noen settinger skal etter læreboken gi et bilde 3D effekter. For å analysere eller teste ut dette under opptaket kan det være et trekk å lukke et øye. Dette gir på mange måter et flatt bilde fordi vi tar ut hjernens muligheter til å vurdere dybde og vil gi et bedre inntrykk av hvordan bildet blir.


Lær av de store

Et kontroversielt triks som har gitt meg mye er å kopiere de store. Finn et bilde du synes er bra og lag det samme bildet! Dette ken være oppfattet som plagiat, og er det kanskje, men dersom det gjøres korrekt vil du raskt "se" teknikken som ligger bak og vil kunne bruke dette på andre motiver i andre situasjoner. Spesielt er dette interessant når det gjelder portretter og poseringer. Husk at de fotografene som arbeider med dette har en enorm erfaring som faktisk er ganske lett å kopiere. Dette er en teknikk som gir deg mange muligheter.